Hun var et snilt barn

Har du noen gang hørt foreldrene dine eller andre i familien si: «Du var så snill da du var barn»? Kanskje har du selv også sagt eller tenkt dette om egne eller andres barn?

Men hva mener vi egentlig når vi sier at barn er snille?

Jeg tror sjelden vi mener at barnet:

•  er tydelig og har sine egne meninger
•  er handlekraftig og selvsikker
•  tar plass og er utadvendt

Eller hva tenker du?

Det å si at et barn er snilt, er sikkert ment som et kompliment – men er det egentlig det?

Snille barn er ofte de som:

• gjør som de blir fortalt
• er stille og rolige
• ikke gjør så mye ut av seg
• leker fint for seg selv
• ikke forlanger så mye av de voksne

Jeg tror mange såkalte «snille barn» egentlig er veldig sensitive barn.

De kan fornemme sinnsstemningen til de voksne rundt seg lenge før de har lært å snakke.

Når sensitive barn merker at det å uttrykke egne ønsker og behov vekker irritasjon og frustrasjon hos de voksne, kan de oppleve det så sterkt og ubehagelig at de heller lar være.

De synes det er bedre å fortrenge sine egne behov, enn å føle på det ubehaget som oppstår de uttrykker seg. Derfor blir de stille. Eller skal vi si, snille.

De skaper «fred og harmoni i heimen».

De får skryt og klapp på skulderen for dette karaktertrekket – snillhet – og tilpasser seg enda mer de voksnes ønsker. Tar enda mindre plass. Forminskes.

Selvstendige voksne

Men ALLE barn trenger å uttrykke egne meninger, ønsker og behov. Også de sensitive.  

Trassalderen, også kalt selvstendighetsalderen, er viktig for at barn skal utvikle seg til en gang å bli selvstendige og trygge voksne, som både kan akseptere andres grenser og sette grenser for seg selv.

Å uttrykke hva en føler, er en viktig livskunst.

Derfor bør sensitive barn spesielt få hjelp til å uttrykke seg. De burde oppmuntres til å sett ord på følelsene sine, fortelle hva de vil og ta plass. Slik at de kan utvikle seg til å bli trygge individer.

Så neste gang du skal til å rose noen fordi de er «snille», så stopp opp og tenk deg om. Kanskje det finnes noen andre ting dette barnet heller trenger å høre?

For eksempel:

• Du er bra akkurat sånn som du er!
• Det er helt greit at du er uenig med mamma og pappa.
• Det er ikke ditt ansvar å få andre til å føle seg vel. 

Var du et snilt barn?

Kanskje var du selv et snilt barn? Da kan det være lurt å sjekke om du har tatt med deg noen av disse adferdsmønstre som voksen.

Kanskje du fremdeles holder igjen fra å si hva du egentlig mener? Kanskje du fortsatt fortrenger dine egne ønsker for å skape «ro i heimen»?

Det å gi slipp på disse adferdsmønstrene (som ofte går på autopilot), kan gi deg en deilig frihet og mye mer flyt i livet.

Så tenk etter.

Er det på tide å åpne opp skattekisten DEG og finne tilbake til din indre styrke, stemme og kraft?

For den har vi alle sammen – hos noen ligger den bare litt ekstra godt gjemt.

Du er hjertelig velkommen til å ta kontakt med meg om du ønsker sparring og hjelp på veien mot å finne din indre styrke, kraft og stemme.