Underselger du deg selv? Våg å skinne!

Mange synes det er vanskelig å snakke om seg selv og sine egne styrker, evner og prestasjoner. Hvorfor er det slik?   

Jeg hørte nylig en TED Talk med Sheryl Sandberg, COO i Facebook, der hun hevdet at kvinner ikke får toppstillinger på grunn av feil tankesett. Menn i toppstillinger anerkjenner gjerne suksess som en egen bragd; de er rett og slett dyktige, ergo har de suksess. Kvinner derimot, ser ofte på egen suksess som et resultat av noe utenfor dem selv, som et godt team eller heldige omstendigheter. Og hvis de først skal anerkjenne suksessen som sin egen, sier de at det skyldes innsats og hardt arbeid. De sier sjelden rett ut at de er dyktige. 

Nå tror jeg ikke dette gjelder kun for kvinner, og jeg mener heller ikke at kvinner bør bli som menn, men det er noen viktige poenger her som jeg synes vi bør reflektere over, uansett kjønn og legning.

Jeg møter ofte dyktige kvinner, og menn, som ikke klarer å eie eller anerkjenne sin egen fremgang. De synes det er ubehagelig å snakke godt og om seg selv, og enda mer utfordrende å snakke om egen suksess. 

Stolthet og fordom

Jeg kan forstå at folk ikke liker å sitte i middagsselskap og skryte av egne prestasjoner – vi her oppi nord ser på ydmykhet som en dyd – men når jeg spør dem i en fortrolig samtale og ber dem svare helt oppriktig, og de selv ikke da klarer å anerkjenne sin egen verdi – da er det noe som skurrer.

Menneskene jeg snakker med kan ha en lang og solid utdanning og gode karakterer, men de tillegger det ingen verdi. De sier: «Det er ikke noe spesielt, og dessuten er det så lenge siden.»

De kan ha klatret seg til topps uten utdanning ved hjelp rik erfaring og gode referanser. Men de sier: «Jeg har bare vært heldig, jeg har hatt gode folk rundt meg.»

De kan ha drevet med ekstrem multitaksing og sjonglert et stort ansvar både hjemme og på jobb, men i stedet for å se på alt de greide under omstendighetene, føler de seg utilstrekkelige. De sier: «Jeg hadde ikke noe valg, ingen andre tok tak i det. Jeg haltet meg igjennom det.»

Janteloven

Hvorfor er det slik? Er det den gode gamle Janteloven som lusker i bakgrunnen?

• Du skal ikke tro du er noe
• Du skal ikke tro du er klokere enn oss
• Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss
• Du skal ikke tro du vet mer enn oss
• Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg
• Du skal ikke tro at du kan lære oss noe

Det hintes om at Janteloven egentlig heter Jenteloven, og det kan være noe i det. Kvinner spesielt virker redde for å rose seg selv eller å ta for stor plass. Og det er kanskje ikke så rart.

Sheryl Sandberg hevder at samfunnet liker suksessfulle menn med selvtillit, men at de samme kvalitetene anses som lite attraktive hos kvinner – vi liker ikke sånne kvinner. Vi irettesetter dem hvis de prøver å stikke seg frem.

Og vi vil jo bli likt. Vi vil ikke gjøre andre ukomfortable. Vi vil være ydmyke og snille. Derfor holder vi tilbake. Vi gjemmer styrkene våre – for andre og for oss selv.

Solskinnstyver

Men da vil jeg spørre deg: Hvem har bestemt at det skal være sånn? Hvem går dette tankesettet utover? Og vil du virkelig gå med på at det er attraktivt for noen å skinne, mens for andre ikke?

Jeg elsker disse ordene fra Marianne Williamson:

«You playing small does not serve the world. There is nothing enlightened about shrinking so that other people won't feel insecure around you. We are all meant to shine, as children do. We were born to make manifest the glory of God that is within us. It's not just in some of us; it's in everyone. And as we let our own light shine, we unconsciously give other people permission to do the same.»

Jeg tror på dette: At man kan være ydmyk og stolt samtidig. Stolt av seg selv og andre på samme tid. At man kan skinne selv – og med det inspirere andre og skinne sammen med andre.

Å ha fremgang trenger ikke å bety å trykke andre ned. Stolthet er ikke hovmod. Og det er ikke arrogant å erkjenne egne styrker.

Filmskaper Lena Dunham kaller dem «sunshine stealers» – de som forsøker å stjele din skaperkraft og glede, din vilje til å handle i verden. Ikke la noen gjøre det. Og mest av alt: ikke vær din egen solskinnstyv.

Menneskene jeg møter har mye å være stolte av. Du har mye å være stolt av. Det du har fått til i livet, viser stamina, kløkt og kraft.

Ikke la det går til spille.

For én ting kan jeg si deg: Hvis du selv undervurderer dine egne prestasjoner, erfaringer og verdier, er sjansene store for at de rundt deg – inkludert arbeidsgivere – vil gjøre det også.   

Så her er 3 tips til deg:

1. Ta et oppgjør med gamle tankesett og den nordiske janteloven: Ligger den og slumrer i underbevisstheten din? Første skritt mot å våge å skinne er å bli bevisst på gamle adferdsmønstre og på at underbevisstheten vår kanskje styrer oss mer enn vi liker å tro. 

1. Begynn å skrive Skriv om det du er stolt av hos deg selv og det du har fått til. I løpet av dagen i dag, i løpet av livet du lever nå. Når du ser dine egne prestasjoner svart på hvitt, er det lettere å tro på dem.

3. Start dagen med å se deg i speilet – se deg selv dypt inn i øynene og si: «Jeg er stolt av deg. Jeg elsker deg, Du er fantastisk». 

For det er du!

Endring starter i det lille, og endring starter med oss selv. Disse små oppgavene kan være med å trene opp styrkemuskelen din – den muskelen som hjelper deg å se positivt på deg selv og det du har fått til i livet og i karrieren din. Som hjelper deg å tre frem. Som hjelper deg å skinne.